Velferdsteknologi

Bo lenger hjemme med velferdsteknologi

Omsorgssektoren står ovenfor store utfordringer i årene som kommer, spesielt med tanke på eldrebølgen. Velferdsteknologi er ett av flere hjelpemidler for å møte utfordringene. Teknologi skal ikke erstatte de nødvendige tjenester, men være et viktig supplement for å skape økt trygghet. 

Med velferdsteknologi koblet med pasientjournalen får brukerne riktig hjelp når de trenger det, og kan bo lenger hjemme på en trygg måte.

Bo lenger hjemme med velferdsteknologi fra Visma

Kundecase: Værnesregionen

Værnesregionen, med Stjørdal og Selbu kommune i spissen, er de første i Norge til å ta i bruk velferdsteknologi koblet med den elektroniske pasientjournalen. De startet februar 2013 med 11 boenheter med dør- og bevegelsessensorer, fallsensorer og temperatursensorer. 

En slik helhetlig løsning betyr at varsler fra ulike sensorer samles ett sted, og man får en god oversikt over brukeren. 

 

 

Vil du vite mer? Se lang versjon av video (13:30 min) 

Velferdsteknologi fra Visma ikon sitat

Det er helt avgjørende for oss at all kritisk informasjon fra Velferdsteknologi lagres automatisk og sikkert i pasientjournalen.
- IT-leder Elin Wikmark Darell

Velferdsteknologi prøves nå ut og utvikles sammen med brukere, pårørende og ansatte i omsorgstjenestene i Stjørdal og Selbu. Vi har stor tro på dette prosjektet, men det vil kreve store endringer i måten vi organiserer omsorgsarbeidet.
- Prosjektleder Solrunn Haarstad

 

Hvordan lykkes

Computerworld har gjennomført en omfattende analyse med fokus på hva som skal til for å lykkes med Velferdsteknologi.

 

Artikkel fra Computerworld om Velferdsteknologi

Vismas helhetlige omsorgsløsning

Vismas elektroniske pasientjournal er integrert med moderne velferdsteknologi, slik at all nødvendig informasjon om brukeren samles ett sted.

Hvordan fungerer løsningen?
Brukere som trenger pleie/tilsyn får installert en “sentralenhet” på vegg i egen bolig. Sensorer tilpasset hver enkelt bruker sender informasjon til denne sentralen ved hjelp av radiosignaler. Sentralenheten sender så informasjonen videre til pleie- og omsorgssystemet i kommunen.

Alarmer fra sensorene, i kombinasjon med en mobil pleie- og omsorgsløsningen (alltid oppdatert pasientjournal på et nettbrett, f.eks. en iPad), muliggjør tilgang på pleie døgnet rundt og til minst mulig forstyrrelser for brukeren.

Slik fungerer løsningen

 

Fakta om eldrebølgen

Antall nordmenn over 67 år øker fra 650 000 i dag til 1 million før 2030.

I dag bruker Norge rundt 250 milliarder kroner årlig på helse‐ og sosialsektoren. Det tilsvarer ca 12 prosent av alt det som produseres i fastlands‐Norge i løpet av ett år (BNP).

Utgiftene til en sykehjemsplass er i gjennomsnitt rundt 850 000 kroner i året. Utgiftene til hjemmeboende som får hjelp fra kommunen, er til sammenligning rundt 200 000 kroner.
Fremskrivinger basert på Statistisk sentralbyrå tilsier en betydelig økning av eldre på sykehjem med dagens organisering, fra cirka 43 000 i dag til cirka 65 000 i 2030.

Så mye kan samfunnet spare ved å ta i bruk velferdsteknologi: Hvis 15-25 prosent kan bo lenger hjemme i stedet for å flytte på institusjon, betyr det innsparinger på 12-20 milliarder kroner i 2030. Det betyr at opp mot 40 000 årsverk blir frigjort i helsesektoren, et antall som tilsvarer rundt halvparten av det forventede underskuddet på helsepersonell om 20 år. (Kilde: NyAnalyse as)

Ulike former for velferdsteknologi

Teknologi for å mestre egen helse
Det er ikke bare snakk om eldre som mottar pleie, det er økning i antall kronikere og antall yngre som også er pleietrengende. Teknologi her kan for eksempel være måling av vekt, blodsukker, blodtrykk etc. hjemme, hvor resultatet av målingene lagres i pasientjournalen.

Teknologi for trygghet og sikkerhet
Dagens trygghetsalarm er den teknologien som mer mest utbredt p.t., men det finnes mange flere muligheter, f.eks. kombinasjoner av flere sensorer, som dør- og bevegelsessensor sett i sammenheng. Å vite at man får hjelp dersom man skulle falle eller vandre ute om natten, skaper en tryggere ramme for å kunne bo hjemme i egen bolig.

Teknologi for sosial kontakt, kompensasjon for hukommelsessvikt og velvære
Forebygge ensomhet og holde kontakt med venner og familie er en viktig del av livskvaliteten. Det kan gjøres med f.eks. videokommunikasjon eller “kommunikasjonsskjerm “som hjelper med å holde struktur på hverdagen og redusere ensomhetsfølelsen. Teknologi kan også brukes for å gjøre hverdagslivet mer komfortabel, f.eks. at lys slår seg på dersom man står opp av sengen om natten.

Eksempler på velferdsteknologi

  • Vannsensor som monteres på bad eller ved en vannkilde og varsler dersom vannet renner over og ned på gulvet.
  • Temperatursensor som varsler dersom temperaturen kommer under en definert temperatur.
  • GPS/Lokasjonsvarsling vil kunne gi personer med redusert orienteringsevne større bevegelsesfrihet og økt trygghetsfølelse ved å bære en GPS-mottaker på kroppen. Det er ikke lov å spore demente personer før evt. ny lovendring.
  • Dør- og bevegelsessensor installeres i dørkarm og registrerer når dør åpnes. Sammen med bevegelsessensor vil en kunne registrere at brukeren er på vei ut av døra.
  • Fallsensor festes rund håndleddet som en klokke, og varsler fall automatisk. Den har også en alarmknapp brukeren selv kan trykke på (som dagens trygghetsalarm).
  • Selvbetjent blodtrykksmåler gjør at brukeren selv kan måle blodtrykket sitt. Målte verdier sendes umiddelbart til hjemmesykepleien og blir automatisk registrert i elektronisk pasientjournal.

Eksempler på velferdsteknologi fra Visma

Illustrasjon: Eksempler på sensorer som sender alarmer til brukerens sentralenhet.

Velferdsteknologi fra Visma kontaktform

Vil du vite mer?

Fyll inn skjema eller  ring oss på 47 81 34 62. Vi hører gjerne fra deg!

Navn:
Epost:
Telefon:
Kommentar: